Visste du at...

det finnes 273 fredete bygninger i Vestfold?

Relaterte skjemaer:

Sinnsyk konge - falske mynter?

1-skillinger fra 1771 ble preget av en gal dansk konge. De var i bruk i Norge i 106 år mens ryktene gikk om falskneri.

Speciedaler med Christian VII utsnitt. Foto: Oscar Dag Sylte jr.

Portrett av Christian VII på en speciedaler. Foto og forsidefoto: Oskar Dag Sylte jr.

Våren 2010 gravde arkeologer inne i finstua på Them gård rett utenfor Tønsberg. Under gulvplankene i det 450 år gamle huset dukket det opp flere mynter.

En av disse myntene var skillingsmynten fra 1771. Skjønt en skillingsmynt preget med 1771 er ikke nødvendigvis fra 1771. Forvirret? Vel, det var også kongen som preget denne mynten. Christian VII (VII = 7) var sinnsyk og styringsdyktig i bare tre av de 42 årene han var konge. Få konger har en så lang og omstridt regjeringstid som Christian. Og ingen norske mynter har hatt så lang og omstridt omløpstid som 1771-skillingen. Her tyder lite på at 7 er et lykketall.

Her kan du laste ned et faktaark om Christian VII. 

Myntfunn

Mynter har et årstall preget inn. De kan ikke være eldre enn dette årstallet. Det kan heller ikke jordlagene de ligger i. Myntene gir presis datering. Derfor blir arkeologer glade for myntfunn på utgravningsplassen.

På Them dukket en gammel kjenning opp, en som ikke er så lett å datere selv om det står et årstall på den. Faglig sett er denne mynten den siste mynten en arkeolog ønsker å finne. Men til gjengjeld er det en mynt med egen historie, en historie som strekker seg over regjeringstiden til 7 konger.

Logo på mynter

På 1700-tallet var Norge underlagt Danmark. I Norge og Danmark var de vanligste myntene daler og skilling. Det ble preget separate myntrekker for de to landene. På de norske myntene stod navn, monogram og portrett til de dansk-norske kongene. De var også påført de korslagte hammerne som var logoen til myntverket på Kongsberg.

Utmyntingen og lureriet

1-skillinger fra 1771 ble preget i et antall som for den tiden var helt hinsides normale opplag. Det offisielle utmyntingstallet er på nærmere 55 millioner!

Mynten ble preget både I København og ved Altona i Danmark og i Kongsberg. Mynten ble først preget i 1771, men den ble merkelig nok slått med uendret årstall i 1773 og deretter årlig i perioden 1779–1785. Den norske utmyntingen på ca 2.1 millioner eksemplarer fant sted i 1784 og 1785. Utmyntingen ved Kongsberg skjer uten at myntmerket med de to hammerne i kors anvendes. Dette er på direkte instruks fra myndighetene ettersom bruken av eldre årstall og det enorme utmyntingstallet ikke skulle bli allment kjent i befolkningen.

Kobber

Fram til 1771 var bare sølvmynter i bruk, og metallverdi og myntverdi hang sammen. Med 1-skillingen fra 1771 blir den første skillingsmynten i kobber preget. I alt ble det preget 54 757 104 stk. Dette tilsvarer 650 tonn kobber eller 90 kubikkmeter råmetall. Kobber ble kjøpt inn fra Tyskland og Sverige. Noe ble utvunnet i kobbergruvene på Røros, noe var gjenbruk fra nedsmelting av brennevinskjeler. Forskjellige opphavssteder og urenhetene fra gjenbrukt metall ga varierende fargenyanser i kobberpartiene brukt i myntproduksjonen. Dette ga opphav til rykter om falsk mynting.

Varianter

På 1700-tallet ble stemplene som ble brukt til å prege myntene, håndlaget. 1771-skillingen ble trykket i stort opplag og ved tre myntverksteder i to land. Det ble derfor laget mange stempler. For hvert nye stempel ble det et lite avvik (en variant) fra de eldre stemplene. I alt kjennes 600-700 forskjellige stempler. Man ser fort forskjeller når man legger flere 1771-skillinger ved siden av hverandre. Noen har kraftige tall og bokstaver, mens noen har tynne. Også formen på rosettene varierer. Flere varianter har feilstavinger. Ordet DANSKE kan være stavet DANKSE, DANAKE eller DNASKE. Vi vet ikke hvor mange varianter som finnes.

Falske mynter?

Siden stemplene ble laget for hånd, var det også før 1771 en liten variasjon i myntene. Men med 1771-skillingen ble variasjonen påtagelig. Folk flest begynte etter hvert å ane uråd. For innføringen av et nytt myntmetall, var det uensartete metallet i myntene uheldig. En berettiget mistanke om underlødig metall snek seg inn. De mange variantene og feilene i preget - varierende diameter og tykkelse på myntene og det faktum at tilsynelatende nyslåtte mynter med et eldre årstall kom i sirkulasjon - gav grobunn til rykter om falskmynting. Ryktene ble så sterke at staten måtte spre plakater for å forsikre befolkningen om myntenes verdi. I desember 1773 erklæres at:

Den utvortes Forskjel i Præget af den roulerende Kobber-Mynt, som alene rejser sig af Stempelskærernes manér og de af dem brugte større og mindre bokstaver, ikke forvolder mindste Forskjel i sammes lige gehalt og Værdi, hvorom enhver sig med Vægt kan overtyde, men at den skal i alle Kgl. Og offentlige Kasser uden Modsigelse vorde antagen.

Falske mynter ble faktisk preget på Vestlandet i 1775-76. Fogden i Bergen kunne ikke påvise hvem som stod bak falskmyntingen, men den foregikk i betydelig mengde. Kobberprisen i Bergen var så lav at man for 23 skilling kunne kjøpe ett pund kobber. Av et pund kobber kunne man "lage" 43 skilling. Og som fogden påpekte: Den Norske Bonden er sændig og mange af dem arbeijder godt i kobber.

 

Bruk

I Danmark blir 1-skillingen fra 1771 tatt ut av sirkulasjon av kong Frederik VI i september 1814. I 1814 går Norge i union med Sverige, men småmynter fra dansketiden holdt seg i omløp. Danske skillinger ble avskaffet ved lov i 1839 og 1842, men det oppgis at mynten var i omløp fram til 1876. I 1876 ble overgangen til ny myntenhet (kroner og øre) sluttført under kong Oscar II.

Gjenbruk og nytt liv

I Danmark ble de myntene som ble tatt ut av sirkulasjon i 1814, i mange tilfeller brukt som blanketter for preging av nye mynttyper. På danske 12-skillinger fra 1812, dansk 1/3-spesiedaler uten år og norsk 1-skilling fra 1824 er det av og til rester av eldre preg som viser at mynten har hatt et tidligere liv som 1-skilling fra 1771.

Lykkemynt

Arkeologer finner ikke sjelden 1771-skillinger. Mange er nok mistet, men det kan også være små "offergaver" (kastskillinger). 1771-skillingen var i så måte godt egnet. Et viktig poeng er at 7-tallet var lykkebringende. En mynt som kunne oppvise fire 7-tall (to i monogrammet til Christian VII og to i årstallet) var godt egnet. Mang en bonde har nok bedt en stille bønn og knipset en 1-skilling fra 1771 på jordet i håp om god høst.

Tilbake til Them

De fire skillingene fra 1771 som ble funnet under gulvet i finstua på Them, er nok mistet. Den lave verdien (ca 1,50 kr i dagens valuta) gjorde at man ikke brøt opp gulvet for finne dem igjen.

En artig mynt å finne. Så å si totalt uten faglig verdi. Men et sjarmtroll med et langt og heftig liv bak seg. Arkeologene nikker gjenkjennende hver gang den dukker opp.  

 

Les og se mer

Benzon, Gorm 1978: "De fandens penge". Utgitt av Kreditforeningen Danmark. ISBN 87-980670-0-1.

Pedersen, Frank 1991: 1 skilling 1771, med appendiks om ½ skilling 1771. Utgitt av Norsk Numismatisk Forening. ISBN 0801 – 4957. 

Myntkabinettets nettutstilling

 

 

av Ragnar Orten Lie

publisert 10. november 2010, sist oppdatert 24. januar 2012